Åpningskonsert – I begynnelsen var …

PROGRAMOMTALE AV IDA HABBESTAD

Fortellinger om verdens skapelse har ofte startpunkt i et mørke; i et tomrom. Derfra skilles jord fra vann – en kraft, et vesen blåser liv i skapelser.

De tre verdensreligionene som festivalen kretser rundt, er samlet i fortellingen om starten. Adam og Eva er de første mennesker i verden. De spiser av forbuden frukt og gjør den første urett. Sønnen deres, Kain, skalerer dette vonde og tar livet av sin egen bror. Kjerneutfordringer ved det å være menneske, og som vi møter i det vi skal fungere sammen, etableres helt fra starten.

Abraham er stamfar, både i jødedommen og islam. Som folkegrupper har de fra starten et halvsøskenforhold, som prøves hardt når ekstreme ledere bruker historisk materiale til å legitimere maktmisbruk. Og midt i alt dette kommer stadig nye liv.

Nils Henrik Asheims «Genesis» tematiserer en slik tilblivelse. Festivalen åpner i en enkel tone, den endrer langsomt farge og tekstur: får lys, får luft, får rytme. Andre musikalske elementer kommer trinn for trinn, de bygger mot et kretsløp som til slutt blir oppslukt i den ene, første tonen.

I Darius Milhauds ballett blir verden til i noenlunde samme rekkefølge som den kristne. Men her er gudene som skaper tre i tallet; myten springer ut fra afrikanske tradisjoner. På tidlig 1900-tall var parisisk avantgarde opptatt av slike kulturuttrykk. Former i afrikanske masker inspirerte Picasso til å bryte etablerte fremstillingsmåter i maleriet. Jazzen åpnet for at Milhaud fikk tenke nytt om rytme og om klang.

Hundre år før sto Felix Mendelssohn i starten av sin karriere. Oktetten i Ess-dur regnes som hans første modne verk. Det klinger stadig ungt, melodisk strømmende og fullt av liv, et manifest på menneskets rike muligheter til å skape.