Mer katolsk enn paven?

PROGRAMOMTALE AV IDA HABBESTAD

I den katolske tradisjonen finner troen gjerne form ved ritualer. I menneskets gjerning blir det abstrakte mer konkret. Og i linjen fra Abrahams offervilje og til Guds offerlam, ligger et imperativ til mennesket om å gjøre godt.

En kjerne hos Olivier Messiaen ligger i repetisjonen av essensielle størrelser. Naturen, troen og kjærligheten gjennomsyret alt han skrev. «Turangalîla» troner beskrivelsen hans av kjærlighet; som sårbar, mystisk, skinnende, ekstatisk, betingelsesløs: En fysisk kjærlighet mellom to, men også altomfattende – til livet, naturen, og det evige. «Tema med variasjoner» er en av hans tidligere blikk om kjærlighet. Verket ble skrevet som bryllupsgave til hans første kone, som tidlig ble alvorlig syk, den monumentale kjærligheten ble satt på prøve.

Messiaen var nettopp blitt far da 2. verdenskrig brøt ut. Komponisten ble krigsfange i Görlitz. «Kvartett til tidenes ende» er skrevet der, tett på menneskenes mørke, tett på håpet om det evige. I «Fuglenes avgrunn» kontrasteres tiden og det tidløse. Avgrunnen er fenomenet tid, det ørkesløse ved menneskets jordiske vandring. Fuglesangen er lengselen vår, etter lys, etter stjerner, etter klangen av glade stemmer.

Gustav Mahlers klaverkvartett ble skrevet da han var ung student, mange år før han konverterte til katolisismen. Å være jøde i et antisemittisk Europa må ha skapt uro. Kvartetten kan leses som opptakt til den søken mot det hinsidige, bestandige, som komponisten stadig jaktet svar på musikalsk.

Anton Bruckner fant større hvile i sin tro. Musikken han skildres som katedraler av lyd, oftest symfoniske byggverk. Strykekvintetten i F-dur er blant hans kammermusikalske stykker, men har likefullt i seg en arkitektonisk tyngde, og ønsket om å gi det usynlige nærvær.