Omvendelse

PROGRAMOMTALE AV IDA HABBESTAD

I Wergelands samling «Jøden» (1842) møtes en mullah, en rabbiner og en kristen prest. De søker ly ved den samme oasen, samtaler gjennom natten og ved soloppgang lovpriser de hver sin Gud, alle i samme øyenhøyde. Slik insisterer Wergeland på likeverd mellom mennesker og deres tro.

Wergelands tekst var et innlegg for jødenes rett i Norge. Hos jødiske Felix Mendelssohn var den kristne dåpen kanskje et strategisk vern, men i musikken er troen hans mer strukturell enn beregnende. Mendelssohn lærte verden å lytte til Bach på nytt, men først gikk han selv kontrapunktikkens skole. Når koralen «Gelobet seist du, Jesu Christ» trenger seg gjennom en urolig klangvev i klavertrioens siste sats (1845), fungerer den ikke som et ytre sitat, men et indre credo.

Å skifte religion kan være en radikal forflytning. Da Sarah Levett møtte Richard Wagner i Bayreuth, ble hun overbevist og vendte seg fra sitt jødiske opphav. Året før hadde hun giftet seg med Johan Svendsen, han orkestrerte i perioden Schumanns «Abendlied». Deres ekteskap ble turbulent. Det sies at Bergljot inspirerte Ibsens «Hedda Gabler» – en kvinne i utakt med sitt eget interiør og fange i andres forventninger. Svendsens lyriske nærhet i fiolinromansen kan lyttes til mot bakteppet av en slik personlig brytning.

Wagner søkte selv en annen overskridelse. «Wesendonck-Lieder» har kristne bilder, men også en dragning mot østlig filosofi. Han søkte ikke lenger hjem til grunntonen, men skapte et kromatisk utpust som farge til uoppfylt jordisk begjær, forløst først i lengsel og ved død.

Vi vet ikke sikkert hvorfor mennesket søker mot noe større enn seg selv. Bevegelsen har kan hende ikke punktum. Men Wergelands ord kan tilby et fundament: «Enhver religion har et mildt og kjærlig hjerte».