2020 festival - 4 dager i Sandefjord fra 30. juni til 3. juli - kjøp festivalpass

Åpningskonsert! Jeg kjennner det kribler av forventning. Jeg har sneket meg inn på Fjord Classics venners benkerader (med festivalsjef Seans velsignelse), bak prominente inviterte gjester på første rad og foran det øvrige konsertpublikumet. Her er mye grått hår og haltende gangleie – slik jeg er vant med fra klassiske konserter. Det var til og med mulig å forsyne seg med «Kongen av Danmark»- drops på vei inn!
Jeg kan nyte følelsen av å dra ned snittalderen med mine 50 år (vel vitende om at jeg også ville hatt grått hår om jeg ikke farget det). Men for et publikum det er! Hurraropene og bravo-utbruddene kommer jevnlig, og smilene brer seg som solfylte maidager når musikken kommer. Et aldrene publikum er et lyttende, glitrende og takknemlig publikum!

Det blir kjærlighet ved første tone. Bror Magnus Tødenes synger Taminos arie fra Tryllefløyten. Tamino, som forelsker seg hjelpeløst i et bilde av Pamina. og bruker sangen til å finne ord som kan uttrykke det han føler. Og han føler mye og inderlig! Herlighet. Flere menn burde følge hans eksempel! Særlig hvis de har en stemme som Brors…

Også kompet da! Særlig pianisten Katrine Gislinge er rå. Hennes pianospill er som perlende vin, sjampanje, som en sitrende ungdomsforelskelse. Hun danser med musikken, i musikken og smiler strålende gjennom det hele. Katrine tar forøvrig prisen for åpningskveldens mest imponerende overarmer og fineste kjole. Gratulere! 

Når jeg er inne på prisutdelinger, som det jo er flust av i kultur-Norge, må jeg nevnte sokkene til pianist Piers Lane. Prisen for de kuleste sokkene går definitivt til han. Jeg er spent på fortsettelsen!

To høydepunkter til må nevnes fra første konsertkveld: 
 

1. Aksel Rykkvin
1000-kroners spørsmålet var selvsagt hvordan puberteten og stemmeskiftet har påvirket den uskyldige unggutten med den guddomelige guttesopanstemmen og den utrolige musikkinnlevelsen. Har han blitt en ustyrlig tenåring med knekk i stemmen og uværsskyer over hodet? 

Svaret er nei. Som festivalsjef Sean sa da han introduserte han: Han kom i stemmeskiftet på en torsdag og var utsprunget baryton påfølgende mandag. Han ble fratatt ett instrument og fikk et nytt – og klarer å bruke det! Takket være årelang jobbing med stemme og teknikk. Og sjarmen? Den er der fortsatt. Det våkne blikket og de kornblå øynene som kan engasjere en stein. 

Det er mye jeg kunne ha trukket frem fra første konsertdag, men jeg nøyer meg med ett siste punkt:
 

2. Fremførelsen av Mozart klarinettkvintett
Sharon Kam på klarinett sammen med the Danish String Quartet. Først noen ord om strengekvartetten: Det må være den hotteste strengekvartetten på den nordlige halvkule. Give it to me!!! Disse skjeggete mannfolka leverte kveldens sarteste pianissimopartier. Så rent som en norsk fjellbekk. Et overlødighetshorn rett og slett. Sammen med klarinettens førstedame (herved utnevnt), Sharon Kam, spilte de Mozarts klarinettkvintett så nydelig at jeg ba stille om at de aldri skulle holde opp. Himmelen åpnet seg, og vi ble svøpt i lykke og vemodig om hverandre.  

Kort oppsummert: 
Jeg gleder meg til resten! Jeg hadde «a jolly good time»- i tråd med tittelen på kveldens 2. konsert.