Noen må ha tipset strykekvartetten og Sharon Kam om mine planer om bortføring. De kom meg frekt i forkjøpet! Slik så programheftet mitt ut etter konserten «Høstluft»:
Med Brahms klarinettkvintett lokker de meg inn i en honningfelle. Jeg blir hjelpeløst lammet. Som en forsvarsløs hjort hypnotisert av en tiger. Da klarinetten steg opp som solen selv i takt 5 er det ingen vei tilbake. Jeg er fortapt. Helt og holdent i deres varetekt. Sharon blir min yppersteprestinne, min kvinnelige pave, Guds stedfortreder på jord. Sorgen og håpet veves tett sammen. Aldri får jeg lov til å falle ned i bunnløs fortvilelse. Når sorgen er uutholdelig kommer fiolinene meg til hjelp, plukker meg opp, gir nytt håp før en ny, mørk klarinettbølge skylder meg inn i rom jeg ikke visste fantes. Fiolinene stryker meg varsomt over huden, gir lindring til min plagede sjel. Det blir aften. Natt. En ny morgen.
Yppersteprestinne Sharon med sine danske hjelpere slipper ikke taket. Samspillet er sømløst, som en ordløs, bølgende dans.
Hjelpe meg. Jeg sier med Simeons lovsang, «Herre nå lar du din tjener fare herfra i fred». Nå kan jeg dø. Det er fullbrakt.
Apropo det. Dersom jeg etterlater meg penger skal jeg ha Sharon Kam og the Danish String Quartet til å spille i min begravelse. Om noen på jord kan hjelpe meg over til den andre siden må det være dem.
Noen mundane betraktninger
Jeg har tidligere våget meg på noen festivalkåringer, og her kommer noen til:
Jeg vil herved kåre Aksel Rykkvin til festivalens best kledde og mest velfriserte unge mann. Jeg oppfordrer noen og enhver til å la seg inspirere (nevner ingen navn).
Prise for den kuleste sveisen går til fiolinist Fredrik Øland i the Danish String Quartet:
Og for deg som lurer på om pianist Piers Lane har evnet å følge opp sokkestilen på dag 3: Han skuffet ikke!
Det er bare to ting til jeg må nevne fra konsertdag nummer tre:
1. Bror Magnus Tødenes – din stemme er guddommelig men du rørte meg mye mer med bel canto sangen enn med Schumanns Dichterliebe. Skal du fortsette med Schumann må du gå dypere. Helt inn.
2. Kjære Lars Anders Tomter – Benjamin Brittens tårer må renne før klokken 23:30. Jeg var så utmattet, så mettet, så preget, at det var vanskelig å gi deg og Andreas Borregaard den oppmerksomheten spillet deres fortjente.
Forresten har jeg kommet på at jeg kan gifte bort sønnen min til Sandra Lied Haga. Jeg lover å bli den beste svigermoren ever!
0 kommentarer