Lunsjsnadder og russisk sjeleføde

av | jul 7, 2022 | En amatørs betraktninger

Bjørg Lewis fremføring av Rachmaninovs «Vocalise fra 14 romanser, op. 34» går rett i hjertet. Så inderlig, så sårt, så fredfylt! I total kontrast til Putin og den skammelige krigføringen i Ukarina.
Foto: Nikolaj Lund

«Et samlende, kreativt og innovativt veksthus». Slik beskriver Dhub seg på sine nettsider. Til daglig en hub for kontorfellesskap, men denne onsdagen har Fjord Festival inntatt hubben for inntak av lunsjsnadder. Unge musikere fra Festival Strings står for serveringen. Betegnelsen «samlede, kreativt og innovativt» skal vise seg å passe fortsatt! En nedstrippet del av «Die Kunst der fuge» (nr. 14 a) av Bach starter lunsjserveringen, med Nhi Do Phuong på fiolin og Marcus Michelin på cello. Det vekker appetitten, men gjør meg ikke mett.

2. rett på menyen er «Sonate for solo fiolin, op. 115» av Sergej Prokofiev, med Kelly Sohyoung Lee, Grace Rosie og Gustav Rørmark. Det er en pussig opplevelse å høre tre fioliner spille samme solostemme – litt som å spise en sandwich med tre lag av den samme salamien.

Men så kommer hovedretten: festivalkomponist Sebastian Fagerlunds strykekvartett nr. 1, «Verso l´interno». Dette stykket gjør min skepsis til Fagerlund (fordi han er nålevende og derfor antatt atonal og eksperimentell) til skamme! Den vibrerende, energiske klangen er gjenkjennbar. Først som en forsiktig berøring, som en krusning på vannoverflaten. Jeg tenker på min første sommerflørt og den sitrende følelsen når foten hans så vidt berørte min. Så dramatisk, fortsatt med en insisterende, vibrerende fiolin som aldri helt slipper. Så utarter det seg til aggressivt munnhuggeri. Jeg er glad min sommerflørt ikke endte på samme måte.

Dette stykket hadde gjort seg utmerket til en stumfilm. Først: forsiktig, sitrende berøringer og ungdommelig elskov. Så kommer ektemannen hjem og finner kona i seng med sin elsker. Kona ber for sitt liv, elskeren rømmer, høylydt krangel, kona mener det ikke er bare hennes skyld, mannen er uenig, kona sier hun angrer, men det hjelper ikke. Hun kastes på dør. I epilogen sørger de begge over det som gikk tapt.

Den russiske sjel (slik den var før) er tittelen på kveldens konsert. Russerne har vært ute en vinternatt før. Likevel, og kanskje nettopp derfor har vi fått så mye vakker musikk og litteratur fra Russland. Bjørg Lewis fremføring av Rachmaninovs «Vocalise fra 14 romanser, op. 34» går rett i hjertet. Så inderlig, så sårt, så fredfylt! I total kontrast til Putin og den skammelige krigføringen i Ukarina.

Om det skulle bli strømrasjonering til vinteren, vil jeg bruke min rasjon på å høre på Bjørg Lewis og Astrid Nordstad. Da kan jeg senke innetemperaturen uten å fryse.
Foto: Nikolaj Lund

Men så: Mezzosopranen Astrid Nordstad! Hvor i alle dager kom hun fra?? Astrid er trønder og er utdannet på Norges musikkhøgskole, Operahøgskolen i Oslo og Det Kongelige Operaakademi i København (2017). Hun er en av de mange som stod i startgropen på karrieren da koronapandemien kom. Men om det ble en pandemisk start, kan verden bare glede seg til den gudbenådede (og garantert hardtarbeidende) mezzosopranen får folde seg ut. Hun synger seks romanser av Pjotr Tsjajkovskij. Jeg skjønner ikke et ord, likevel forstår jeg alt. Nordstad har en bemerkelsesverdig tilstedeværelse på scenen og synger som en gudinne med mezzosopranens gyllne, varme og sensuelle klang.

Det er veldig stas at Norge kan by verden på musikere som Bjørg Lewis og Astrid Nordstad. Om det skulle bli strømrasjonering til vinteren, vil jeg bruke min rasjon på å høre på Bjørg Lewis og Astrid Nordstad. Da kan jeg senke innetemperaturen uten å fryse.

0 kommentarer

NO