BRITANNIA

Om årets tema, av kunstnerisk leder, Lars Anders Tomter

Boken «Landet uten musikk» ble skrevet av en herre ved navn Oscar Adolf Hermann Schmitz og ble utgitt i München i 1904. Den handler om England, men i dag blir tittelen sett på som et ufrivillig morsomt uttrykk for tysk kulturell selvgodhet i en sjåvinistisk tid. Vi må vel tro at hans kjennskap til det engelske musikkliv var heller overflatisk. Allerede på 1500-tallet fantes det en rik madrigal- og kortradisjon i England med betydelige komponister som Thomas Tallis og William Byrd. En av de mest populære musikerne på den tiden var John Dowland, han var sin tids singer-songwriter. Nesten alt han skrev var utpreget melankolsk, det handlet gjerne om tapt kjærlighet.

Henry Purcell er også en komponist vi ofte forbinder med nobel tristesse, selv om han dertil kunne lage lystigere musikk. I løpet av festivalen skal vi spille alle hans «Fantasier» og «In nomines» for strykere som han skrev i sommermånedene 1680, bare 20 år gammel. Disse stykkene er eksempler på hans mesterlige kontrapunktikk, en engelsk pendent til Bachs «Die Kunst der Fuge», som vi fordelte gjennom hele vår festival for to år siden.

Etter Purcell var mange av de viktige komponistene i England tilreisende fra kontinentet. En av de mest kjente var Georg Friedrich Händel, som ble så integrert i det engelske musikklivet at han nærmest ble ansett som engelskmann. En annen fremtredende komponist var Johann Christian Bach, en av Johann Sebastians sønner, som slo seg ned og jobbet mesteparten av sitt liv i London, og ble kalt «the London Bach». Josef Haydn hadde også lengre opphold i metropolen, og hadde stor suksess, såvel i spill som i kjærlighet.

Til forskjell fra J.S. Bach, skrev Händel like gjerne for operaer og kongelige begivenheter som for kirken. Händels verker for de store eventer står seg stadig, glitrende og staselige, om de var skrevet til fyrverkeri eller annen festivitas. Vi skal fremføre hele hans «Water Music», første gang fremført på Themsen, der 50 musikere fulgte kong George I på seilas fra Whitehall Palace til Chelsea. Elven var full av båter med skue- og ikke minst lyttelystne londonere. Selv om Sandefjord også har livlig sjø- og båtliv, holder vi konserten innendørs denne gangen.

Peter Maxwell Davies’ «8 Songs for a Mad King» er et teatralsk stykke kammermusikk, eller kanskje heller et musikalsk absurd drama som skildrer George IIIs vei inn i galskapen. Nils Harald Sødal vil gestalte den tragikomiske skikkelsen. Kongehuset er uten tvil sentralt i briters bevissthet og har gitt mange føringer for musikk- og kunstliv.

Noen mener Benjamin Britten var den første store engelske komponisten etter barokken. Britten er uten tvil en av de virkelig store, og en som maktet å skape seg et eget sprog, et som ikke allerede var oppbrukt, og som samtidig kommuniserer med et bredt publikum. Årets festival begynner og slutter med Britten, først en liten antydning, en hornlokk, og så avslutter vi med hans poetiske serenade for tenor, horn og strykere med en absolutt drømmebesetning: Ian Bostridge synger tenorpartiet, Frank Lloyd tar hånd om hornpartiet, og bak sitter vårt eminente, unge strykeorkester, Fjord Festival Strings under sin leder Cam Kjøll.

Thomas Adés regnes i dag som en av Storbritannias mest betydningsfulle komponister. Under årets festival skal vi fremføre hans strykekvartett «Arcadiana», som også tar for seg temaer knyttet til hav og vann. Den vil bli fremført av nydannede Cordi String Quartet, nok et friskt tilskudd til den rike kvartettfloraen i Norge.

Den italienske pianisten Saskia Giorgini vil også presentere musikk av Adés, samt et fargerikt og virtuost klaverrepertoar som spenner fra Richard Strauss til Debussy.

Kathryn Stott, som tidligere var kunstnerisk leder for Fjord Classics, vender tilbake i sin avskjedssesong som konsertpianist. I tillegg til å spille mye kammermusikk, inkludert et firehendig stykke med sin student fra NMH, Martim Almeida, vil hun ha et soloprogram hun har kalt «Postcards», en oppsummering av klaverrepertoar som har stått henne nær gjennom et aktivt musikerliv. Gå ikke glipp av dette.

Eirik Stømner, fremadstormende norsk pianist, er med også i år. Etter en imponerende opptreden under fjorårets festival med Hindemiths store klaververk Ludus Tonalis, skal han i år blant annet spille George Crumbs «Hvalenes sang», et verk som skulle høre hjemme i Sandefjord! Her blir det maskespill, lyseffekter og klanger fra havdypet sammen med blant andre Ingrid Ose, nyansatt solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester, og med egen festival, Ose Kammerspel.

En enda yngre fremadstormende pianist er Samuel Sabbah, på det nærmeste sandefjording, som allerede har gjort seg bemerket i Norge som et usedvanlig talent.

Engelsk romantikk, fra Elgar til Vaughan Williams og Frank Bridge blir også å høre for dem, som i likhet med meg er uenig i at det ikke fantes store engelske komponister mellom barokken og nyere tid. Det pastorale, det svulmende, det pompøse skal vi ikke skamme oss over, det er bedre å gi seg hen.

Edward Elgar blir å høre på avslutningskonserten med sin landlige, drømmende og flyktige strykerserenade, dertil i sangsyklusen «Sea Pictures», som blir sunget av Cecilia Lund Tomter, for tiden tilknyttet operaen i København.

Nevnes må også to av de absolutt fremste strykerne i vår tid, gnistrende Alexandra Conunova, en fest å få henne tilbake til Sandefjord, og Andreas Brantelid, en cellist som kombinerer følsomhet, eleganse og solistisk flair på en sjelden måte, en duft fra en annen tid.

I år som i fjor har vi en nachspiel-dag etter avslutningen i kirken. Vi gjentar suksessen med yogakonsert ledet av Lene Skomedal. Der får vi høre de siste av Purcells meditative fantasier, og klavermusikk av Erik Satie.

Helt til slutt møtes vi til utendørskonsert på Preståsen, der vi skal kose oss med musikalske favoritter i hyggelig format.

Velkommen til festival i sommerbyen!

Lars Anders Tomter
kunstnerisk leder