2019 programtema

Pøbel

I årets festival vil vi inspireres av det primitive, det rå, den opprinnelige, den ubetenksomme impuls, uslepen maskulinitet, det destruktive. Men pøbelen kan også i ettertid sees som en helt: Robin Hood er et eksempel. Slik er pøbelen en som ikke underkaster seg allmenne normer, men heller setter egne regler. Det kan være folkegrupper eller klasser som har gjort opprør mot en undertrykkende herskerklasse. For adelen var borgerskapet pøbel.

Den franske revolusjon er vel den hendelse som i denne sammenheng serverer oss mest kunstmusikk som reflekterer en revolusjonær begeistring, som i ettertid er blitt stående som seierrik, både politisk og moralsk. Dette gir oss mulighet til å spille atskillig Beethoven, en av alle tiders største, men pussig nok en komponist som ikke blir programmert så mye i typiske kammermusikkfestivaler. Det får vi tatt igjen nå, og det passer som opptakt til hans jubileumsår: 2020. Faktum er jo at mange av idealene fra den gang – frihet, likhet, brorskap, og hele den sekulære samfunnside – nå er under massivt trykk. Beethoven er så mangt, men han kan slå neven i bordet så vi skvetter, og det skal vi få oppleve i Sandefjord både i 2019 og i 2020.

Shostakovich, særlig den tidlige, har også en rå og revolusjonær begeistring i seg som vil passe både uttrykk og ide. Hans strykeoktett i to satser, forrykende og respektløs, skal åpne årets festival.

Av de komponister som dyrket det barbariske, ikke minst i sin klavermusikk, kan nevnes Prokofiev, Bartok og Stravinsky, så de skal med. Både Stravinsky og Prokofiev kunne ved siden av sin primitivistiske råskap også smile syrlig ironisk og være pøbelaktig på en mer salongfähig måte. I Stravinskys ´Historien om en soldat´ forhandler felespilleren med djevelen om sin fiolin. Her finnes slektskap med både Faust og Per Spelmann. I forlengelsen av det velklingende ironiske vil også en komponist som Satie få sin plass.

Musikkhistoriens i særklasse største silkeramp, W.A. Mozart, vil ha sin selvfølgelige plass. Han dyrket musikalske elementer, som de tyrkiske. De var den tidens hooligansymboler i Wien. Også personligheter som Don Giovanni og Leporello er pøbler som Mozart fremstilte, og vi gleder oss til å høre Yngve Søberg fremstille dette galleri av testosterondirrende, malmfull maskulinitet. Sødmefullt og destruktivt på en gang. Katalogarien må vel kategoriseres som soleklar pre ´Me-too´-kampanjen.

Brahms’ musikk er full av ømhet, men i selskapslivet var han nok heller av de ubehøvlede. Et selskap, der han hadde vært usedvanlig frittalende, forlot han med følgende replikk: ”Er det noen her jeg ennå ikke har fornærmet, beklager jeg så mye.” Dette kvalifiserer for årets tema!

Vi har også i år en spill levende komponist hos oss, estiske Erkki-Sven Tüür. Han startet sin musikalske løpebane i rockeband, men er nå en av Europas fremste komponister, med bestillinger fra mange av de største og mest prestisjetunge orkestre og festivaler. Hans musikk har mange ingredienser, iblant merker man rockebakgrunnen, andre ganger er det minimalistiske trekk. På åpningskonserten setter vi ham opp mot hans estiske venn og kollega, Arvo Pärt. Gjennom festivalen får vi høre flere av hans verker, og i forskjellige konstellasjoner.

Hjertelig velkommen!

Lars Anders Tomter og Camilla Kjøll
kunstneriske ledere