2022 programtema
Indian Summer
Vi gleder oss stort til sommerens store musikkbegivenhet i Sandefjord. Årets program har vi gitt tittelen Indian Summer. Vi vil fremføre noen av komponistenes seneste verker – de siste frukter – som også ofte er kulminasjonen av deres skaperverk.
Den komponisten som klarest gir assosiasjoner til begrepet Indian summer må være Johannes Brahms. Han hadde bestemt seg for å legge ned pennen og rett og slett pensjonere seg som komponist. Men så fikk han høre den begavede klarinettisten Richard Mühlefeld, noe som inspirerte ham til å skrive fire verker, som fremdeles står som milepæler i klarinett- (og bratsj-) litteraturen. Det klinger fremdeles brusende emosjonelt, men med et anstrøk av mild resignasjon.
Rachmaninov representerer romantikkens Indian Summer, i en tid der i hvert fall musikkologene hadde lite annet enn forakt til overs for et slikt uttrykk. Til gjengjeld var, og er, han elsket av musikere og publikum, i romantikkens fiolette solnedgang.
Bruch kan fremstå som noe av et One Hit Wonder med sin feirede fiolinkonsert, men mannen ble for umoderne for sin tid. Han komponerte ufortrødent videre i samme stil til han døde som 82-åring. Bruchs siste verk er strykeoktetten fra 1920, vakker og tilbakeskuende, en duft av en annen tid.
Richard Strauss er en annen komponist som tok romantikken med seg langt inn på 1900-tallet. Vi skal høre to av hans siste verk, Metamorphosen og Vier letzte Lieder; avskjed med Europa, med romantikken og med livet.
Et storverk vi skal høre i sin helhet, er Bachs Die Kunst der Fuge, hans kontrapunktiske testament. Dette er også komponistens siste verk, uavsluttet. Han dør midt i den siste fugen, like etter å ha introdusert sin musikalske signatur, notene B-A-C-H. Et eneste lite tema i d-moll er utgangspunkt for 18 intrikate fuger, opp-ned, bak-frem, et mesterskap som har blitt studert av alle senere generasjoners komponister. De er ikke instrumentert, notebildet er underlig platonisk, ingen dynamikk, ikke rettet mot klare klimaks, et glassperlespill for viderekomne. Er det overhodet tenkt for fremførelse? Pussig er det å tenke på at noe vi opplever som så utenfor all tid, ble oppfattet som gammeldags og passé i sin samtid.
Vi har spredt fugene utover i alle programmene, i forskjellige instrumentkombinasjoner. Hver av fugene varer fra fire til syv minutter. Gjenkjennelsen av enheten i mangfoldet tror jeg vil oppstå etter hvert som festivalen skrider frem. Dere som har festivalpass får det hele med. Fugene kan absorberes med følelse og/eller forstand, høy Bourdieu-faktor!
Schuberts siste år åpenbarer en ubegripelig skaperkraft. En mengde store verk, badet i magisk lys, smertefullt vakkert. Strykekvintetten vi får høre med to celloer, kan stå som et eksempel.
Mozart har etterlatt seg gullgruver i de forskjelligste sjangre, som klaverkonserter og operaer. Han har også skrevet intet mindre enn seks strykekvintetter med to bratsjer, en relativt sjelden instrumentkombinasjon i litteraturen ellers. Her er det som Amadeus eksellerer nesten mer enn i sine strykekvartetter. De to siste kvintettene er blant de mindre spilte, men de er av høyeste karat, lyse og lystige, knapt preget av at livet snart er over.
Beethoven etterlot seg også et par sider av en påbegynt strykekvintett på sitt nattbord ved sin død, glad og underholdende på siste reis. Alt dette blir å høre i sommer.
I år skal vi endelig få ta imot Sebastian Fagerlund som festivalkomponist. Han var invitert i 2020, så igjen i 2021. Nå satser vi på at alle gode ting er tre, og at intet virus skal få spolere reiser over landegrenser. Fagerlund er en meget spennende komponist. Lik sin landsmann Sibelius, har han det malmfulle finlandssvenske som morsmål. Hans musikk er preget av så vel rik sonoritet, som vital og nesten funky rytmikk. Vi gleder oss til å høre seks av hans kammerverker, deriblant hans store oktett, basert på hans opera Höstsonaten, basert på Ingmar Bergmans film med samme navn.
En annen finne som har samarbeidet mye med vår festivalkomponist, er den fantastiske klarinettisten Christoffer Sundqvist. Til å komplettere vår finske kontingent har vi Janne Saksala, solobassist i Berliner Filharmoniker, et førstevalg ved kammermusikkfestivaler verden rundt.
Med oss har vi også cellisten Bjørg Lewis. Ved siden av sin kjernevirksomhet i Vertavokvartetten, spiller hun i mange solistiske og kammermusikalske sammenhenger internasjonalt. Etter mange år i London er hun nå tilbake i Norge og er nyansatt professor ved Norges musikkhøgskole. Hennes kollega ved musikkhøyskolen Torleif Thedéen er også med, etter to års utsettelser på grunn av pandemien. Thedéen har gjennom flere tiår reist verden rundt som kammermusiker og solist, og han har gjort et femtitalls CD-innspillinger. Hans innspilling av Sjostakovitsj’ første cellokonsert blir av mange regnet som den beste. Vi gleder oss til å høre denne konserten med ham i Sandefjord.
Fiolinisten Liza Ferschtman har vært mangeårig kunstnerisk leder for Delft kammermusikkfestival, der hun blant annet bestilte og urfremførte Fagerlunds oktett. Hun er den perfekte kombinasjon av solist og kammermusiker og skal få glitre på toppen sammen med noble Esther Hoppe. De to er venninner fra studier ved legendariske Curtis Institute.
En som også var med ved uroppførelsen av Fagerlunds oktett, er den fantastiske franske hornisten Hervé Joulain. Og til å komplettere vår glimrende blåserrekke har vi en av våre fineste fagottister Audun Halvorsen. Han er en ivrig ambassadør for dette herlige, litt sære instrumentet og er til daglig solofagottist i Danmarks Radios Symfoniorkester, et av Nordens aller beste.
Vi har med oss tre fremragende pianister. Polina Leschenko er født i St. Petersburg og bosatt i Brussel. Med sin virtuositet og flamboyance kan hun minne om Martha Argerich. En annen russerinne, men bosatt i Norge, er Marina Kan Selvik, en glimrende pianist som ufortjent gikk litt under radaren noen år. Vi er stolte over å ha oppdaget henne. Dernest har vi ungpikeaktige Kathryn Stott, men allikevel med en karriere som ikke kan skjule en Grand Lady. Hun har gjort det som gjøres kan av kammermusikk. En egen svakhet har hun for det franske, og vi får blant mye annet høre henne i César Franck på avslutningskonserten. Nevnes må også at Kathryn Stott var med i den kunstneriske ledelsen for de første Fjord Classics-festivalene.
Astrid Nordstad er en norsk sangerinne som har overbevist enormt de siste årene. Hun kombinerer mezzoens fylde med en usedvanlig smidig høyde. Hun har trønderjentas liketilhet, kombinert med utstråling og formidlingskunst på podiet. Vi vil få høre henne i flere store sykluser, i sene verker av Brahms, Strauss, Schubert og Tsjaikovskij.
Vi fortsetter suksessen med vårt unge kammerorkester Fjord Festival Strings. 16 av landets fremste strykertalenter har allerede ukene før festivalen hatt prøver på utfordrende verker i kammerorkesterlitteraturen. I tillegg blir de innlemmet i mindre kammerensembler sammen med de internasjonale stjernene. Inspirasjon og utveksling går begge veier, her vil det gnistre!
Vi ønsker dere velkommen til rike og fullbyrdende lytteropplevelser i Sandefjord!
Lars Anders Tomter og Cam Kjøll,
kunstneriske ledere