Som femåring ble britiske Kathryn Stott venn med pianoet som sto i familiens stue. Dette ble begynnelsen på en musikalsk reise som utviklet seg raskt, og i en alder av åtte befant hun seg på en internatskole for unge musikere, Yehudi Menuhin-skolen. Under studietiden der ble det klart for henne at hun ble sterkt påvirket av to tilfeldige besøkende på skolen; Nadia Boulanger og Vlado Perlmuter. Fra dem ble hennes store lidenskap for fransk musikk tent, og spesielt Fauré har vært den musikalske kjærligheten i hennes liv siden den gang.
Videre studier ved Royal College of Music i London førte henne veldig brått inn i et liv som profesjonell musiker via Leeds International Piano Competition. – Dette er fortsatt den bratteste læringskurven jeg noen gang har opplevd, sier hun. Etter en berg-og-dal-bane i tre år skjønte hun at hun trengte å få kontakt med kammermusikk på nytt, i et forsøk på å føle seg mer knyttet til andre musikere, og tross alt hadde dette spilt en viktig del av hennes musikalske eksistens siden hun var barn.
Kathryn forteller videre: – Da jeg ganske tilfeldig møtte Yo-Yo Ma i 1978, skulle det vise seg å bli et av de heldigste øyeblikkene i livet mitt. Siden 1985 har vi hatt et samarbeid som har ført oss til så mange fascinerende deler av verden og ført til musikalske eventyr med musikere som delte så mye fra sine egne tradisjoner. Jeg har alltid ansett oss for å være uforferdede musikalske oppdagelsesreisende på våre egne individuelle veier, men med et utrolig bånd, som forener oss på den kreative motorveien, sier hun og fortsetter:
– Jeg liker veldig godt utfordringen med å bringe musikere sammen med spennende programmering i kjernen. Senest var jeg kunstnerisk leder for Australian Festival of Chamber Music, og det var fascinerende å jobbe med artister i en så stor geografisk skala. Min kjærlighet til kuratering og regi begynte i 1995, og siden den gang har jeg ført mange av ideene mine ut i livet i arrangementer som varer fra lange helger til to uker. Jeg pusher stadig kapasiteten min til å utforske musikk jeg ikke vet noe om, og jeg elsker å bringe sammen uvanlige kombinasjoner, når det er mulig.
– Det er for mange høydepunkter i min karriere til å liste dem opp her. Ja, det var en egen spenning i å opptre på Last Night of the Proms for millioner rundt om i verden, men like stort å ha lyst opp tjue små ansikter på en indre byskole, mens de hoppet opp og ned til energisk pianomusikk! Å jobbe med unge musikere er noe jeg brenner for, og for tiden underviser jeg ved Royal Northern College of Music i Manchester. Jeg har også fått skrevet noe virkelig spennende musikk for meg og likte et spesielt nært samarbeid med komponisten Graham Fitkin. For et utrolig privilegium det er å være fordypet i et språk som ikke har noen grenser og som har tillatt meg å dele musikalske historier på en global skala; det lille oppreiste pianoet førte meg inn på en særs god sti! Og når vi snakker om stier – jeg har også vært å se under trekking i Nepal, Costa Rica og Bhutan, så vel som i mer hjemlige trakter på tur med min cocker spaniel, Archie i nasjonalparken Yorkshire Moors, og avslutter: – Reisen fortsetter.